Intervju med vår FagPøbel Arne Husjord, i AlkoRUSnytt i Kristiansand for organisasjonen A-Larm :

Arne Husjord er en av ”ildsjelene” bak Pøbelprosjektet i Rogaland. Han er utdannet lærer, psykodramaterapeut og skuespiller, og praktiserer i dag som lærer og terapeut. Han er levende opptatt av at mennesker skal ha det bra, og at det går an å skape seg et godt liv selv om utgangspunktet har vært vanskelig. I kritiske og vanskelige stunder griper Husjord - på en jordnær måte - fatt i de menneskelige problemene mange sliter med. Det merkes når han er tilstede i rommet med sitt brennende engasjement.

-Hva er grunnen til at du engasjerte deg i Pøbelprosjektet?

-Pøbelprosjektet er for oss som vil noe mer. Bakeren Eddi Eidsvåg og jeg synes det var for jævlig å lese at 35% av ungdommer i Rogaland ikke fullførte videregående skole for et par år siden. At noe måtte være feil med skolen, det var vi enige om! Ingen av oss gikk med på at 35% av ungdommene i et fylke som Rogaland er dummere enn ungdommer i resten av landet. Tallene er skremmende høye i hele Norge. Det er åpenbart at motivasjonen og lysten til å være med på ”leken” ikke blir tatt godt nok imot i skolen slik den fungere i dag. Alt for mange finner seg ikke til rette. Allikevel vet vi at alle har en drøm om hva de vil bli når de blir store.  Vi tar ungdommer som har valgt seg ut av skolen på alvor, og gir dem en ny sjanse. Ved hjelp av et stort nettverk av arbeidsgivere som også vil noe mer, tilbyr vi ungdommene en reell sjanse til en ny start og en jobb - på sikt. Nettopp med utgangspunkt i det de engang drømte om å bli. Vi tror at mennesker som tør å håpe og drømme får til det de vil.

-Hva gjør dere med ungdommen i Pøbelprosjektet? På nettsiden deres står det at deres hensikt er å hjelpe ungdom som har falt ut av den videregående skole, tilbake til skolen eller ut i fast arbeid…

-Tidligere hadde Eddi og jeg drevet motivasjonskurs for enslige forsørger på overgangsstønad med gode resultater. Eddi hadde også satt inn en annonse i Rogalands avis som ba pøbler om å søke jobb i hans bakeri. Pøblene viste seg å være kreative og lojale medarbeidere, som sto godt i jobben. Ved hjelp av disse erfaringene og sunt vett i kombinasjon med tankegodset fra gruppepsykoterapi, sosiometri og kreative metoder fra psykodrama, satte vi sammen et prosjekt for pøbler som går over to år. Etter en inntakssamtale der vi måler motivasjon og vilje til innsats, starter pøblene på et 6 ukers bevisstgjøringskurs. I denne prosessen må ungdommene bevise at de vil noe på egne vegne. Kommer de for sent så mister de plassene i kurset. Kommer de rusa på kurset så skjer det samme. De må også delta aktivt i prosessen med å kartlegge sine relasjoner og finne ut hvem de kjenner som kan være til hjelp i snuoperasjonen som denne prosessen innebærer. De må også bli seg bevisst sine egne og andres ressurser ved å samtale om dem i små og store grupper. Under kurset finner det sted selvutvikling og mye trening i å relatere med andre. Pøblene blir i stand til å skjønne at de må velge i ulike situasjoner, og at de har et ansvar for det de velger og gjør. Et av våre viktigste virkemidler er å appellere til skaperkraft og kunstnerisk aktivitet. Psykodrama handler blant annet om å elske frem spontanitet og kreativitet i mennesket. Fruktene av dette arbeidet setter mennesker i stand til å ta ansvar for sitt eget og andres liv. Ikke fordi noen sier at det er lurt, men fordi du får lyst til å gjøre det.

-Hvorfor kaller dere ungdommene for pøbler?

-Pøbel betyr folkelig, eller det brede lag av folket. Vi baserer det vi gjør på et menneskesyn og verdier som knytter oss opp til vanlige folk, og tror at alle mennesker vil hverandre vel og at alle har ressurser og muligheter i seg. Vi treffer pøbler fra alle samfunnsklasser i Pøbelprosjektet, men det er et fåtall av dem som er akademikere, for å si det sånn.

-Hvor mange av pøblene anslår dere å ha et rusproblem

-Skremmende mange! 6 av de 48 ungdommene vi arbeider med har kommet frem til at de må ta tak i rusproblemet sitt før de kan gå på skole eller ut i jobb. Dette må de gjøre andre steder enn i vår regi. Vi kan ikke behandle folk ut av et rusproblem. Vårt tilbud er en jobb eller tilbakeføring til skole, men vi representerer forebygging. Mange av våre pøbler ligger klart i et grenseland, og kan utvikle et rusproblem dersom de ikke velger å endre seg og får hjelp til det.

Vi sier ikke at ungdommene må gjøre sånn eller slik, men sier at dersom de vil være med hos oss må de forholde seg til at de ikke kan komme for sent eller ruse seg. Disse to tingene er ikke forenelige med arbeidslivets regler. Hva de har gjort tidligere blander vi oss ikke opp i. Vi er pøblenes referanser ovenfor de arbeidsgiverne som samarbeider med oss, og vi tilbyr ikke arbeidskraft som ikke har skjønt dette.

-Brukermedvirkning er blitt en lovfestet rettighet. Hvordan ivaretar dere brukermedvirkning i Pøbelprosjektet?

-I pøbelprosjektet er det ingen som har rettigheter. Vi arbeider ikke med rettshavere men med mennesker som vil noe mer. Blant annet å behandle medmennesker med respekt og verdighet. Pøblene må bevise, og påvirker og preger innholdet i prosessen gjennom de to årene de er tilknyttet oss. Blant annet må de ta stilling til hvem av våre fire oppfølgere de ønsker at skal gå ved siden av dem og hviske dem oppmuntrende ord i øret gjennom to år. Relasjonen mellom pøbel og oppfølger er en bærebjelke i prosessen. Oppfølgerne deltar på linje med pøblene i bevisstgjøringskurset, og tar mer og mer ansvar for ”sine” 12 ungdommer når arbeidstreningen starter. Gjennom to år møtes gruppen to ganger og utveksler erfaringer og oppmuntrer hverandre. Vi støtter oss til ideen om hjelp til selvhjelp. Pr. i dag har vi ansatt fire oppfølgere i Stavanger.

-A-larm har inngått et partnerskap med Kristiansand kommune hvor disse kjøper likemannstjeneste av oss. Tidligere rusavhengige bistår ungdom med rusproblemer ut i fra likemannsprinsippet; ”noen som har gått veien foran og vet hvor skoen trykker”. Innehar det ideologiske grunnfundamentet i Pøbelprosjektet også et iboende likemannsarbeid?

-Ja helt klart! Vi som arbeider i Pøbelprosjektet har alle ”gått på trynet” en eller flere ganger på ulike måter. Det er en forutsetning at vi som de ”voksne” og erfarne er villige og i stand til å bruke våre livserfaringer på godt og vondt i arbeidet. Gjensidighet, tillit og ikke minst toleranse er verdier som vi forventer at våre ansatte kan forholde seg til - også i handling. Folk må tørre å være seg selv og stå for det i møte med de andre pøblene. Alle de som jobber i Pøbelprosjektet må ta ansvar for sine relasjoner i kollegiet sånn at vi henger sammen godt nok til at ungdommen kan se oss som en helhet som er til å stole på. Det betyr heldigvis ikke at vi trenger å være like.

-Hvordan har dere blitt tatt i mot?-Vi har fått utrolig god respons! Det er mange som har hørt vårt budskap og møter oss med engasjement og støtte. Vi er mange som vil noe mer!  Folk gir oss gaver enten i form av faste trekk på sine lønnskontoer hver måned, eller i form av små og store pengebeløp. NAV som etat og ikke minst personer i NAV - systemet har strukket seg langt for å møte våre behov og tankemåter. Mange har kommet på våre folkemøter i Stavanger. Politiet og politikere i Rogaland har støttet oss på flere måter. Regjeringen og personer på stortinget har vært fantastiske. Det byr selvfølgelig på store utfordringer og problemer når man er en privat aktør i et marked der det offentlige har ansvaret. Vi er fremdeles ikke fullfinansiert, og er avhengige av å hente inn penger i form av gaver og frivillig innsats. Men vi har kommet videre ved å tro på det vi gjør, og vissheten om at det man vil får man til! Vi turte å tro på at vi er gode nok, og det har brakt oss dit vi er nå. Vår ambisjon er å igangsette liknende virksomhet i hele Norge, og vi er i gang med å skape filialer andre steder i landet. Martin Luther King sa: I have a dream. Vi sier det samme.